| Tilbake |

 

AdelsFAMILIEN D'AUBIGNÉ OG DEN FRANSKE REVOLUSJONen.

EN RØVERHISTORIE Á LA ROCAMBOLE?

Uansett om den franske adelen var katolsk eller protestantisk kunne man når som helst risikere å bli betraktet som mulige fiender av folkets og borgerskapets revolusjon. Flere av adelsfamilien d'Aubigné som ikke allerede var flyktet til utlandet etter at revolusjonen brøt ut oppholdt seg i den forholdsvis sikre protestantiske fortifikasjonen La Rochelle og Rochefort, Charente Maritime. Noen enkelte medlemmer av d'Aubigné-familien, for det meste katolikker, bodde fortsat i Paris mens andre hadde gått i dekning forskjellige steder i Frankrike.

Muntlige tradisjoner hos etterkommere av den tysk-franske adelsfamilien ADESKY forteller at Marie Mallet, gift med adels- og militærmannen Antoine Ades(ky), skal være henrettet ved giljotinen i Nantes sommeren 1790. Antoine Ades(ky) hadde sammen med sin bror, Francois, under l'Ancien Régime tjent i Det Kgl. Svenske Artilleriregiment (Régiment Royal Suédois d'infanterie) og var under revolusjonen gået over til den republikanske franske hæren. Marie ble ført til skafottet mensl hennes maktesløse ektemann, Antoine Ades, skal ha oppholdt seg ikke så langt fra Nantes i den østlige delen av Frankrike.

En venn av den katolske adelsfamilien Adesky var sjøkaptain Jean Francois d'Aubigné, født 1738 i det protestantiske La Rochelle. Han var sønn av Charles Francois d'Aubigné (1689-1742) og utdannet ved et militærakademi i Beauvais Oise nord for Paris samt i Brest.+) Omkring 1760 skal Jean Francois d'Aubigné være vendt tilbake til hjembyen i Charente Maritime. Faren, Charles Francois, var katolikk men sønnen Jean Francois d'Aubigné hadde blitt protestant.

Iflg. skriftlige dokumenter og forarbeider til et av Samuel Taylor Coleridge's samtidige dramaer skal Jean Francois d'Aubigné ha vært litt av en eventyrer. Under terror-regimet og revolusjonen ble han leder for en trofast skare protestantiske soldater som la seg i bakhold utenfor Paris eller i skip urfor franskekysten for å hindre adelige og borgerlige i å flykte til utlandet, altså en slags diametral motpol til den kjente roman- og filmfiguren Den Røde Pimpernel. Jean d'Aubigné ble senere identifisert med selve folkets revolusjon og ufortjent tildelt en mindre flatterende rolle som kjeltring, medløper og kampfelle av Robespierre i Coleridge's drama Robespierres Fall. (1794)

Coleridge's kilder skal ha vært adelige og borgerlige øyenvitner som det var lyktes å slippe helskinnet fra hva man kalte erkeslynglen Daubigné's forsøk på å hindre dem i å komme seg over til England og friheden. Jean Francois d''Aubigné døde ca. 1790 i Paris.

Det er derfor meget som tyder på at denne familie-historien kan tenkes å bygge på faktiske hendelser i datiden.

+) Offiser i en franske marinen 1706, major på fortet i Sedan-Ardennes 1720-1735. Han mistet et ben i et slag han engang deltok i.


Åge Skjelborg. All rights reserved. Bless the beasts and the children and all creatures great and small, man.
Oslo, Norvége, Novembre 2001